Jeg leste idag om de nyfødte siamesiske tvillingene som
endret ansiktsfarge når de gråter. Når en av de gråter, blir begge mørke i ansiktet...
Nåvel, det er egentlig ikke farge og gråt jeg tenker på nå, men fenomenet siamesiske tvillinger.
Fra Wikipedia:
Siamesiske tvillinger, også kalt sammenvokste tvillinger, er en misdannelse som kan forekomme hos mennesker og dyr og består i at to tvillingers kropper henger sammen. Dette oppstår når den befruktede eggcellen ikke deler seg fullstendig. Sammenvokste tvillinger kan skilles operativt, men bare når hvert av barna har alle livsviktige organer intakt. Betegnelsen Siamesiske Tvillinger skriver seg fra to sammenvokste tvillingbrødre, Chang og Eng, som ble født i Siam (nåværende Thailand).Det er disse to guttene jeg vil sette fokus på her...
Historien
Chang og Eng ble født i 1811 i byen Melange i Siam. De var de første eksemplene på tvillinger som var sammenvokst med levende hudceller, og som vokste opp mer eller mindre naturlig.
Kongen av Siam (Rama II) ville drepe de to sammenklistrede tvillingene, fordi en slik fødsel var et ondskapends tegn på at noe fælt ville skje. Men etter som tiden gikk og intet galt skjedde, så trakk kongen tilbake sin mening om at guttene burde dø.
De to unge guttene , Chang og Eng, vokste opp og de elsket å være med faren sin ut for å fiske. De lærte seg å bruke årene og de rodde med stor dyktighet. Armer og bein ble sterkere og sterkere. Og i en alder av 16 år fikk de møte Kong Rama III av Siam. Der møtte de også to engelskmenn (kaptein Coffin og Robert Hunter) som sa seg villig til å være deres managere for en verdensomspennende fremvisnings-turné. Og i de neste årene viste Chang og Eng seg frem for mange hundretusener mennesker. I England knelte de foran majestetene, men ved kveldens slutt var det kongen og dronningen som bøyde seg i støvet i beundring. Chang og Eng kunne kunsten å underholde. De var dyktige i ballspill (spesielt double), og de snakket perfekt engelsk.
I 1829 dro de til USA og turnerte over hele landet. Folkemengdene var veldig fascinerte over dette enestående fenomenet.
Men etter å ha turnert og vist seg frem i 10 år, var gutta slitne og bestemte seg for å slå seg ned i den lille byen Wilkesboro i North Carolina. Og der fant de fred og et nytt hjem.
Chang og Eng elsket naturen der, med storslåtte fjell og elver. Folk der var vennlige og åpne.
De hadde 10'000 dollar og disse pengene brukte de til å gjenåpne en nedlagt butikk hvor de solgte alt fra lintøy til skråtobakk. Dessverre var det tøffe økonomiske tider og tvillingene måtte etterhvert gi opp butikken, og de bestemte seg for gårdsbruk istedet.
I 1839 ble brødrene amerikanske statsborgere og de tok etternavnet Bunker. Det var omtrent på den tiden at de ble interessert i Yates-søstrene Sallie og Adeleide.
Og etter 7 år stod bryllupet!
Bryllupsnatten ble tilbrakt hjemme i den enorme sengen.
Folk tenkte at det trolig ikke ville komme unger ut av disse forholdene, men ni måneder senere kunne Eng og Sallie ta imot ei datter. Og seks dager senere fikk også Chang og Adeleide ei lita jente.
Produktiviteten stoppet ikke før Eng hadde 11 barn og Chang hadde 10 barn.
Mens tidene ble tøffere og barna ble flere og flere, begynte de to søstrene Yates å bli uvenner, og brødrene Bunker havnet midt i kranglingene. Og så begynte også de to siamesiske brødrene å bli uvenner. Chang druknet sine vansker i whiskey. Eng spilte poker.
De måtte ha to hus nå. Konene bodde da i hvert sitt hus, mens Chang og Eng bodde hos de med ungene i 3 dager om gangen. Slik hadde de det resten av livene.
For å forsørge sine familier måtte Chang og Eng mye ut på fremvisningsturnéer. De tok med seg noen av barna sine som også var med på opptredenene.
Selv etter mange barne- og voksen-sykdommer (inklusivt et hjerteslag som Chang fikk) levde tvillingene sammen og sammenvokst inntil en kald januarmorgen i 1874, da Eng våknet opp og oppdaget at broren var kald... Chang var død, og Eng begynte å svette og han merket at han holdt på å miste bevisstheten.
Han døde innen kort tid.
