onsdag 16. september 2009

Valg: En stemme er én stemme?

I nettdebattene idag diskuteres hvorvidt dagens valgordning bør endres eller ikke. Det påstås at de borgerlige fikk flest stemmer, men likevel tapte valget...
Mange ulike tall blir kastet ut og man debatterer hvorvidt man skal ta med Venstres stemmer, Rødts stemmer, Pensjonistpartiet etc eller ikke. (Her er listen over 'andre partier'.) Mange mener at det kun er antall stemmer som skal telle, og at byene ikke får sine rettferdige antall mandater på Stortinget. Et apropos; dersom dette skulle gjelde, så ville Rødt ta et mandat fra Høyre i år...

La oss ta utgangspunkt i at Høyre, FrP, KrF og Venstre fikk flere stemmer på landsbasis enn deres politiske motstandere... Burde de da ikke ha vunnet valget, og fått flest mandater på stortinget? At én stemme skal telle som én stemme uavhengig hvor man er bosatt?

Jeg er usikker.
I utgangspunktet er dette en ønsket skjevfordelig. Våre grunnlovsfedre ønsket at byene skulle "beskyttes mot" de tallrike bondemassene. Man ønsket at også byenes interesser skulle ivaretas, og at man derav måtte ha en slags skjevfordeling av stemmene.
Nå er jo dette tilnærmet en motsetning. Nå bor de fleste i byene. Jeg bikker vel mot å mene at det er viktig at også distriktene (med vesentlig færre stemmeberettigede) må kunne ha nok mandater til å ivareta utkant-Norges interesser. Jeg tror altså at jeg fremdeles vil ha en slik skjevfordeling!

Får å billedgjøre noen punkter:
  • Hva om noen sa: "Vi burde ha tanken om "En mann - en stemme" også i internasjonale fora. F.eks. burde India ha 300 ganger så stor vekt i FN som det Norge har. Og Kongo burde ha 12-14 ganger så sterk stemme som Norge. Det ville vært langt mer rettferdig." Nei, jeg synes ikke det!
  • Bygdøy - Frogner, Uranienborg - Majorstuen og St. Hanshaugen - Ullevål har ca 73000 innbyggere. Det samme har Finnmark. Areal-messig er fylket i nord 3400 ganger så stort som de 3 nevnte bydelene i Oslo. Et retorisk spørsmål blir da: Hvem har de mest sammenfallende interesser? 73000 innbyggere i Oslo (som har sammenfallende interesser med resten av Oslo ) som kan sykle på besøk til hverandre i løpet av en halv time, eller 73000 innbyggere i Finnmark som må bruke fly for å besøke hverandre og legge ut tusenvis på flybilletter... hvis de er heldige. Alternativet er å kjøre f.eks 600 km med bil fra Langfjordbotn til Kirkenes.

Det er uansett viktig at dette diskuteres på saklig grunnlag. Å ta dette som valgfusk og si at de rød-grønne vant en ufortjent seier denne gangen, synes jeg faller på egen urimelighet. Ordningen har vi hatt lenge, og også de borgerlige har tjent på dette systemet ved flere anledninger. Så diskusjonen bør heves over denne 'nå-situasjonen.'

Forøvrig (for den interesserte) så brukes det i Norge en variant av St.Laguës-metoden, som altså er en metode for å fordele mandater ved ulike former for valg som baserer seg på proposjonal representasjon.


Litt avsporing, men dog: For å kunne måle en regjering etter 4 år, så må regjeringen ha flertall i Stortinget! Dette er et must! En mindretalls-regjering kan jo ikke måles etter sin jobb fordi det alltid er flertallet i Stortinget som avgjør! Dette gjelder uavhengig av hvilken politisk fløy man selv tilhører.
Jeg er tilhenger av å heve sperregrensen! Jeg vil ha færre partier på Stortinget! Jeg vil ha flertall for regjering på Stortinget. Hvorfor? Jo, fordi det er kun da man kan måle hva regjeringen har utrettet etter 4 år.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar