lørdag 1. august 2009

Tenårings dødsønske om sugejobb av Cameron Diaz ble ikke innvilget



Foreldrene til den 15-år gamle leukemi-rammede Martin, som forleden natt døde etter et par års kamp mot sykdommen, sier at de er veldig lei for at de ikke klarte å oppfylle hans dødsønske om å få en sugejobb av Camron Diaz.


Den djerve ungdommen fortalte sine foreldre for to måneder siden at det eneste han egentlig ønsket seg før han døde, var å bli sugd av den vakre, suksessfulle Hollywoodstjernen.


"Martin ba aldri om mye," sier faren. "Han klaget aldri over sykdommen og ba aldri om urealistiske krav. Så når han fortalte at han hadde et ønske om å bli sugd av stjernen i Charlies Angels og Noe ved Mary før han døde, tenkte vi at det var det minste vi kunne gjøre for ham."


Men guttens ønske viste seg å være vanskeligere å innfri enn hva familien trodde. Henvendelser til stjernen om å gi oral sex på den døende tenåringen, ble neglisjert gjentatte ganger.


"Vi ringte, vi skrev, vi faxet," forteller moren. "Og de gangene vi fikk svar, så var det alltid det samme: 'Beklager, Ms Diaz er for tiden utilgjengelig for forespørsler.' Jeg mener, hvor usympatisk kan man bli? Vi snakker om en døende gutt her! Det ville ikke tatt livet hennes om hun gjorde det!"


Faren dro også egenhendig til Los Angeles for å prøve og snakke med henne i anledning premieren av hennes siste film. "Det var veldig mange mennesker der, og jeg måtte rope høyt innefra mengden: 'Kan du avsuge min sønn, vær så snill?' Men hun lot visst som hun ikke hørte."


Mens Martins ble svakere dag for dag, henvendte foreldrene seg også til Catherina Zeta Jones, Jennifer Lopez og Salma Hayek. Men ingen av disse stjernene ville samarbeide.


"Hvem tror de at de er?" tordner faren. "De tjener millioner av dollar og går i fancy selskaper, men når de får en enkel forspørsel om å bringe et smil om munnen til en gutt som ikke er så heldig stilt som de, så snur de ryggen til. Hvilken verden lever vi i, når en døende gutt ikke lenger kan bli kuksugd av en celebritet?"



******************

Jeg mangler nesten ord for å beskrive det jeg tenker.

Nei, la meg korrigere meg selv: Jeg mangler ord.

Dyre sigarer og forsikring



Man skal høre mye...


En amerikaner kjøpte en kartong med veldig dyre sigarer...

Han forsikret dem, blant annet mot tyveri, brann, vannskader, forringelse, etc


Noen måneder senere hadde han røyket opp kartongen og gikk til forsikringsselskapet med en klage og krav om erstatning. Sigarene var tapt i en rekke små branner...


Forsikringsselskapet nektet å utbetale penger for dette, da tapet måtte anses som opplagt etter vanlig forbruk.

Mannen saksøkte selskapet - og vant.



Forsikringsselskapet gikk deretter mannen nærmere i sømmene, og fant flere tilfeller av svindling, og stevnet han inn for disse samt sigarsaken igjen.
Og vant.

Heldigvis.
Ja, for sånt liker vi ikke...

Skade på foster?


En dame i Roanoke i USA er bekymret for at byggingsarbeidet med den nye blokka i nabolaget vil ha negativ effekt på henns ufødte barn. Det hamres og drilles dagen lang, og slaghammerene dunker ofte. Noen ganger rister jorden...

"Dette vil kanskje gjøre fosteret nervøst," sier moren mens hun damper en røyk og super øl...



Perfekt situasjon


TV-kamp med favorittlaget - og det går bra.

Øl

Sigaretter

Naken taus jente.

Sex om nødvendig..


Teofilo 'Nene' Cubillas


Jeg fikk ikke helt med meg Fotball-VM i 1974 i Tyskland (dessverre - med Cruyff, Beckenbauer etc - siden jeg var kun 9 år og TV-dekningen var dårlig da).
Men i 1978 var jeg heeelt med, og jeg lot meg begeistre over ballspillet til det lite kjente laget fra Inkaenes rike, Peru.
Jeg husker intervjuer fra før dette mesterskapet i Argentina der blant annet Hallvar Thoresen nevnte at man burde se opp for klikk-klakk-spillet og langskuddene til Perus angrepsspillere...
Herr Thoresen hadde selvsagt mer innsikt enn meg og visste at Peru hadde en storhetsperiode rent fotballmessig da. Peru hadde visstnok vunnet Conmebol-mesterskapet 2 år før - også kalt Copa America ... (Conmebol er som alle vet Fifa's - Fédération Internationale de Football Association's - utlagte tarm i Sør-Amerika - Confederación Sudamericana de Fútbol).

Jeg satte meg ned og så...
Og lot meg begeistre.
Spesielt over Perus angrepsspill.
Jeg har vel i ettertid aldri sett maken til veggspill i tett forsvar.

Teofilo Cubillas... For et navn, for en spiller...for noen finter. Og for noen skudd!!
I senere tid har vel verden bare sett maken når Roberto Carlos har fyrt an...

Peru driblet og skjøt seg videre fra gruppespillet. Teofilo & Co rundspilte Skotland (4-1), hadde sølvvinner Nederland på gyngende grunn (0-0) og feide Iran av banen (4-1). Teofilo skåret 5 mål i innledende runde, hvorav 3 av de var frisparkskudd fra omtrent 25 meter.
Hvor mange stolpeskudd og 100%-sjanser Teofilo og kompisene hadde utenom dette, kan jeg bare føle på (bare vage erindringer av at det var mange).

I dette mesterskapet ble det avholdt gruppespill også i mellomrunden der det beste lag i hver av de to puljene gikk til finale.

I dette gruppespillet ble begge Peru's beryktede midtspisser hardt skadet (kvestet), og jeg minnes med sorg at Argentina (som senere vant hele mesterskapet) måtte slå mitt kjære Peru med minst 5 mål for å komme til finalen... Argentina vant 6-0 i en heksegryte i Buenos Aires. Ingen av Peru's spillere kom derfra uten flaskemerker i hodeskallen etter kasting fra tribunene...

Teofilo fikk tilnavnet Nene som betyr 'The babe' trolig grunnet hans gutteaktige utseende.
I 1979 dro han til USA for å spille fotball, sammen med andre storheter som Pele, Beckenbauer, Cruyff og George Best. Han spilte i den raskt voksende amerikanske ligaen i 8 år, før han hadde en kort retur til Peru - fordi hele hans lag der (Alianza Lima) omkom i en flystyrt...
Han returnerte til USA etter en sesong der.
Cubillas er nå bosatt i Florida, og driver en fotballskole sammen med sine to sønner.
Nene vil for alltid stå for meg som en av de virkelige store i internasjonal fotballhistorie. Skuddene hans vil stå som brennmerket i sansene mine, og samspillet med spisskollegaene i Peru burde vært videopensum for alle fotballinteresserte.

fredag 31. juli 2009

Ilmārs Bricis


En liten hyllest...

Ilmārs Bricis, født 9.juli 1970, fra Riga, er jo, som vi vet, en latvisk skiskytter (ikke sant Herr Stadheim. ref diskusjon).
Rent faktamessig ble han født i 1970, en sommerdag i Julius Cesars måned. Mannen er altså 39 år og en tilnærmet levende legende i skiskyttermiljøet. Han la opp etter 2008-sesongen.
Ilmar har prestert å få bronse på 20 km under VM i Pokljuka i 2001 og bronse på sprinten under VM i Hochfilzen i 2005.
Herr Ilmars Bricis har deltatt (eller 'tatt del' som mine nynorske venner ville si) i OL 5 - fem!- ganger. Imponerende!
Ilmar klarte en besteplassering i OL med en 4.plass på jaktstarten under OL i Torino i 2006. Han har altså aldri vært på pallen under OL, men Ilmars er en av sliterne, en av de som var i nærheten/'close to the top', en av 'dark-horses' og en av de som har gitt skiskyttersporten hva den har trengt. Han er en av sliterne like bak Bjørndalen, Poirot, Gross, etc... en av de som vi egentlig unner meeeeeer..

Spør hvem som helst; Ilmar er en go'gutt.


I dag jobber Ilmar Bricis i politiet i Latvia.

Ilmars er gift og har hatt sex en gang, (dvs han har ett barn).
************
Edit!!!!!!!
(26/12/2009): Og der dukket Bricis opp på resultatlisten i årets verdenscup... Satser altså på coneback i OL-sesongen... Jøss!!

Et apropos... Vold mot ungdommer ute på nattestid...

Like utenfor min fødeby Molde ble en 15-åring banket opp skikkelig klokka 2 om natta...

Jeg forsvarer på ingen måte vold, men jeg stiller meg spørsmålene:

Hva gjorde han/hun ute da?
Hvor er foreldrene?

Kjør debatt...

Begravelseskostnader...

Dersom jeg blir overkjørt av bil ikveld og omkommer, så blir det en begravelse. Og det kommer til å koste mine nære... penger...

Hvorfor?

Jeg har jobbet og slitt i alle år, betalt skatt og avgifter, og oppført meg alt annet enn samfunnsskadende... og derfor blir jeg lettere oppgitt over begravelseskostnadene.

Har ikke hatt de selv - mor og far og andre nære lever i beste velgående - men si meg: Koster det 30-40'000 å få folk i jorda???

Staten bør betale dette!

Joda, de gir ...ca 5'000 kr...???

Nei, det blir for dumt.

Dersom de etterlatte ønsker en annerledes/bedre/ dyrere "forestilling" så bør de betale det som kommer utenom, men å få folk i jorda, bør være gratis.

Pr nå må jeg ta opp lån, dersom en av mine dør...



Hehe... Og jeg skal jo ikke begraves.. Ikke kremeres heller.
Jeg skal helles tilbake på flaska...