lørdag 5. september 2009

Onomatepoetikon (den satt!)

Det norske språk ...


Jeg ble spurt en gang (en quiz) om jeg kunne de norske ordklassene.
Tja, ordklasser? Visste (trodde jeg) hva vi snakket om; verb, substantiver og sånn. Jeg mente jeg visste hvilken ordklasse ord som jente, mitt, grønn, fort, som, æsj, hundre, hvorfor, men etc tilhørte...

Fikk vite at det fantes 8 ordklasser.
Jeg klarte 7, og det syntes jeg var meget bra.


Men jeg har senere fått vite at noen av mine forslag til ordklasser nå i de senere år er fjernet, dvs de er tatt inn i andre ordklasser. Og noen av de ordklassene som jeg trodde var opplagte, de er nå delt opp i andre ordklasser... Ordklassen tallord finnes ikke lenger. Ikke artikkel heller (Hva for noe, tenkte jeg?!).

Jeg satte meg nylig ned for å prøve å få skikk på dette med ordklassene igjen.

Jøss, tenkte jeg, etterhvert som jeg begynte å lese. Her har det skjedd endringer siden jeg pugget dette.


Si meg; hvor mange ordklasser kan du?
Tenk litt igjennom det før du leser videre...




Vi starter:

Substantiver: Vi pleier vel gjerne å definere dette som ord man kan sette en, ei eller et foran når ordet er i sin enkleste form (en mann, et hus, ei jente). Dette er en ganske vag beskrivelse av ordklassen siden man ikke kan gjøre dette med alle substantiv (ting, hendelse eller fenomen), f.eks trøbbel, bestikk og luft. Egennavn og fellesnavn hører også til substantivene.

Verb: Bevegelse, tenker mange. OK, men dette er ord som kan bøyes i tider (presens, preteritum, infinitiv). Man kan sette å foran disse ordene i deres enkleste form. Å spise, å sykle, å stå, å være etc. På norsk kan verb vanligvis innta 6 forskjellige former: Spis (!), å spise, spiser, spiste, (har/hadde) spist og (er) spisende.

Adjektiver: Vanligste definisjon er at ordet beskriver et substantiv, f.eks et grønt hus, et håpløst forsøk, en hyggelig samtale... Adjektiver bøyes vanligvis i 3 former; glad, gladere, gladest. Etter ny ordklassereform er også tallord (grunntall en, to, tre og ordenstall første, andre og tredje) en del av denne ordklassen.

Adverb: Man pleier å definere adverb som ord som beskriver verbet. Dette er halvveis riktig. Adverbene kan modifisere/beskrive både verb, substantiver, fraser og setninger. F.eks: "Han kjører hjem. Hun synger høyt. Han sover lenge."

Pronomen: Her snakker vi meg, deg, begge, det, henne, sant? Dette er personlige pronomen, men ordklassen inneholder mye mer. Vi har spørrepronomen (hvem, hva, hvor...), ubestemte pronomen (man, en), relativt pronomen (som), refleksive og resiprokte pronomen (f.eks omtale seg selv i 3.person).


OK, nå har vi tatt 5 ordklasser.

Kan du flere? Prøv!



Hva med:


Preposisjoner: Her snakker vi om henvisninger, hva? Vanlige preposisjoner er fra/til, mellom, i, på, over, under, av, bak, før, etter, hos, gjennom, utenom, blant.


Konjunksjoner: Dette er såkalte sideordningsord og de binder sammen ord og setninger. Det finnes 5 konjunksjoner i Norge: og, for, eller, men og så. (NB! Ikke ordene som og å!)


Da er vi oppe i 7 norske ordklasser. Det finnes flere. Det finnes 10 ordklasser.
Klarer du noen av de?
(Jeg lager litt opphold nå før neste ordklasse)












Neste:

Interjeksjon: Dette forbinder vi vanligvis med utropsord og svarord (Au! Hurra! Nei. Tja.) Men også lydord (såkalte onomatepoetikon) hører til her (voff! pling!)

Nå begynner det å bli vanskelig...




Neste ordklasse...



Subjunksjon: Her snakker vi om ord som tidligere var i ordklassen konjunksjoner. Subjunksjoner består av ord som skyter en leddsetning inn under en annen setning. Ordklassen består av de tidligere underordnende konjunksjonene, infinitivsmerket å og det relative pronomenet som.
Vanlige ord i denne ordklassen er: Hvis, dersom, fordi, da, idet, når,.... Ja, vi snakker her om innledningsord til en innskutt setning eller en leddsetning, f.eks:
'Helge, som ikke ante noen ting, løp rett uti.'
'Jeg måpte idet jeg skjønte hvem det var.'



Siste:






Determinativ: Dette er ord som bestemmer substantivets antall og tilhørighet. Flere av de gikk tidligere under andre ordklasser. Her finner vi de gode, gammeldagse 'eiendomspronomenene' mitt og hennes. Vi finner noen og intet. Og disse og sånn.

*************************************************************************************



Jeg skjønner såpass av meg selv, at jeg fra nå av IKKE skal være bastant med å sette ord i ordklasser som jeg før var sikker på....
Og det er mange ord jeg fremdeles lurer på...

Hva med:
slike
én
alt


Det er tidlig lørdags morgen.
Jeg er edru.
Men føler meg baktung likevel... dette ble for mye for meg.

3 kommentarer:

  1. Hahaha... Kanskje ikke så rart at du føler deg baktung, Rolfie! Begynte såvidt å føle meg dritings av å lese dette innlegget ditt ;) Ta deg en kruttsterk kaffe, en røyk og en lett jogg på stedet, så kanskje det ordner seg :)

    SvarSlett
  2. Hahaha...glimrende!
    LE

    SvarSlett