En seriøs Rolf:Et alvorlig fysisk og medisinsk problem.Og lærerikt.Og litt morsomt fortalt.

Doktor Pezzi forteller:

Vel, dette kan bli interessant, tenkte jeg. Ron og Pam var begge to mine pasienter og de hadde akkurat giftet seg og vært på bryllupsreise. Nå satt de begge to foran meg på kontoret. De så friske ut og de holdt hverandre i hendene, så jeg trodde ikke på at dette kunne dreie seg om krangling eller noe i den dur. Pam så litt ubekvem ut, men Ron var ivrig til å prate.

Ron: Hei, doktor. Vi har vært på bryllupsreise, og vi har et ekteskapelig eller sexuelt problem.
Dr. Pezzi: Ja?
Ron: Vi sliter med å fullbyrde ekteskapet.
Dr. Pezzi: Javel, hva er problemet?
Ron: Jeg klarer ikke å få den inn i henne.
Dr. Pezzi: Får du ereksjon?
Ron: Å, jada. Blir hard som stein. Men jeg fikk den bare ikke inn - klarte ikke å få den inn.
Dr. Pezzi: (til Pam) Har du hatt sex før? Samleie?
Pam: Nei, jeg er jomfru.

På dette tidspunkt var det lett å tro at hun hadde vaginismus, at musklene rundt vagina nærmest går i spasmer når 'noe'skal inn. En slik sammentrekning kan gjøre et samleie vanskelig eller umulig. Vaginismus grunner vanligvis i en mental sperre. Alternativt kunne det være jomfruhinnen hennes som var problemet.
Vi diskuterte dette sammen.
Og så kom den kreative Ron frem...

Ron: Jeg har en ide, doktor.
Dr. Pezzi: Hva da?
Ron: Ville det hjelpe om hun var bevisstløs?
Dr. Pezzi: Om hun sov, mener du?
Ron: Nei, bevisstløs.
Dr. Pezzi: Vel, ja, det kunne kanskje ha hjulpet, men hvordan hadde du tenkt å få til det?

Jeg lurte på om han overveide å skjenke henne dritings på alkohol.

Ron: Kan ikke du gjøre det? Anestesi?
Dr. Pezzi: (Jeg ble lettere sjokkert) Hva??
Ron: Ja. Anestesi, og så putter jeg den inn mens hun er 'borte'.'
Dr. Pezzi: Jeg kan jo ikke gjøre det!

Pam: Det er helt greit for meg.
Dr. Pezzi: Likevel. Jeg kan ikke gjøre det. Det er ikke rett.
Pam: Men jeg vil gjøre alt for Ron. Jeg elsker ham.
Dr. Pezzi: Det tror jeg nok du gjør, men det er ikke poenget. Det logiske for meg å gjøre nå er å foreta en eksaminasjon av Pam. La oss prøve å finne årsaken bak problemet før vi overveier andre løsninger, greit?
Ron: Ja, det er nok lurest.

Mens jeg foretok en underlivsundersøkelse, skjønte jeg at raskt hvorfor Ron hadde problemer med å trenge inn i henne.
Men jeg ville ikke si noe før Ron kom tilbake til rommet.
Et par minutter senere var vi samlet igjen.

Dr. Pezzi: Pam, du har aldri hatt menstruasjon vel?
Pam: Ikke ennå.
Dr. Pezzi: Har du snakket med en doktor om det?
Pam: Nei.
Dr. Pezzi: Fortalte din mors lege noe som helst etter at du var født?
Pam: Jeg ble tatt imot av en eldre mannlig doktor. Vi bodde på landet. Han døde for omtrent 10 år siden, og jeg tror ikke han fortalte noe til foreldrene mine, ihvertfall ikke noe som jeg har fått vite.
Ron: (følelsesmessig) Hvorfor? Hva er galt?
Dr. Pezzi: (Måtte tenke. Hvordan si dette?) Vel, da jeg undersøkte Pam, ... de eksterne genitaliene, det vil si de ytre kjønnsorganene ser normale ut, men...
Ron: Men hva?!?
Dr. Pezzi: Vaginaen er ikke normalt utviklet.
Ron: Hva mener du med det?
Dr. Pezzi: Hun har ingen vagina . . .
Ron: Å Herregud!!
Pam: (lettere sjokkert, før hun begynte å gråte) Har jeg ingen?
Dr. Pezzi: Ikke en normal vagina. Din vulva åpner seg til en lite søkk som er omtrent to centimeter dyp. Og du har ingen livmor.
Pam: (gråtende) Du sier at jeg ikke er en kvinne?
Dr. Pezzi: (dette var ikke tidspunktet for en leksjon om genetisme og abnormale androgene reseptorer) Du er en kvinne...
Ron: Å, takk og pris! (pause). Men hvorfor har hun da ikke en vagina?



Pam hadde TFS, testicular feminization syndrome.
Slik forekommer når et foster som gentisk er et hannkjønn, mangler et testosteron-'mottak.' Kroppen opptar ikke eller responderer ikke på testosteronet. Og siden testosteronet er årsaken til utviklingen til de mannlige karakteristikker, vil et slikt fravær blokkere utviklingen av mannlige kjønnsorganer. Når dette skjer, er kroppen programmert til å bli utviklet til mer eller mindre kvinnelige former og karakteristikker, ihvertfall eksternt. Faktisk mener enkelte professorer på faget at kvinner med TFS ofte er usedvanlig tiltrekkende, og det påstås at kvinner som er forsidemodeller på Cosmopolitan og lignende magasiner, har mye større sjanse for å ha TFS enn den vanlige jenta i gata. Virker som en interessant forskningsprosjekt, om ikke annet.
Internt, de indre kroppsdeler, er en annen historie. TFS-kvinner har en kort kjønnsåpning, men de andre vaginale delene er ikke der. Og de kan derav ikke 'motta.'


Selv om de var svært ivrige til å få en grundig forklaring, så tenkte jeg at det var best å unnlate å si at Pam - genetisk sett - var en mann.
Jeg forklarte hvordan hun kunne utvikle en vagina som tillot sexuell inntregning, og jeg presiserte at hun egentlig bare var en kvinne som dessverre ikke kunne få barn. Hun ville trenge endel behandling, men Ron og Pam ville kunne leve et normalt liv sammen.
De virket lettet.
Det var jeg også.



I tilfelle du ikke har fått tilfredsstilt din hunger etter kunnskap ennå, så kan jeg gi deg litt sladder som ikke vil bli beskrevet i Se og Hør og andre distingverte ukeblader.
Ryktene vil ha det til at den kjente skuespillerinnen Jamie Lee Curtis har TFS. Denne spekulasjonen er basert på de fakta at hun er usedvanlig vakker, har smale hofter og adopterer barn. Selvsagt er det plenty av tiltrekkende kvinner med adopterte barn som ikke har TFS, så frøken Curtis trenger jo nødvendigvis ikke falle inn under denne kategorien.
Uansett, hun og Pam er - uten tvil - kvinner!