Dette skjedde en jul for endel år siden da jeg og brodern var i 20 årene.
Som en slags vits så pleide min bror å henge opp ei bukse ved siden av noen strømper ved peisen før julaften. Han sa at det eneste han egentlig ønsket seg av julenissen var at buksene ble fylt med noe, samme hva.
Men hver jul så var det kun strømpene som hadde fått litt fylling. Aldri en ting i den stakkars buksa!
Dette året bestemte jeg meg for å oppfylle drømmen hans. Jeg planla litt med broderns kone, og så satte jeg igang.
Jeg tok på meg solbriller. Og gikk på leting etter ei oppblåsbar sexdokke...
Man solgte ikke slike ting på supermarkedet. Jeg måtte til en sexleketøy-butikk nede i sentrum.
Dersom du aldri har vært i en slik butikk før; tenk deg om to ganger før du gjør det! Du bare forvirrer deg selv.
Jeg var der i en time.
'Hva gjør denne tingen?'
'Kødder du?'
'Hvem i all verden kjøper sånt???'
Til slutt kom jeg bort til avdelingen med oppblåsbare dokker.
Jeg var på utkikk etter en vanlig, standardisert, ukomplisert dokke.
Å finne noe sånt var vanskelig. Sex-dokker kommer i mange forskjellige modeller. På en hylle fant jeg blant annet - ifølge teksten på siden av esken - at hun kunne gjøre ting som jeg kun hadde sett i en bok om dyrehold...
Jeg bestemte meg etterhvert for ei jente som het 'Herlige Barbara.'
Hun var på et prisleie jeg kunne klare.
Å kalle Barbara for ei dokke krevde likevel en stor mengde fantasi...
Tidlig om morgenen den 24.desember, med god hjelp av en gammel sykkelpumpe, så kom Barbara til de levendes rekker. Min svigerinne slapp meg inn ved tidlig morgengry - før min bror hadde stått opp - og jeg fylte buksen ved peisen med Barbaras nedre deler. Så dro jeg hjem og humret et par timer.
Min bror ringte.
Julenissen hadde vært der, sa han. Og nissen hadde etterlatt seg en presang i buksa som bror ble veldig glad for. Men bikkja hadde blitt forvirret. Den hadde bjeffet, og så gått sin vei, og kommet tilbake og bjeffet mer.
Vi ble enige om at Barbara kunne få henge der i buksa slik at resten av familien kunne få beundre henne når vi alle samlet oss neste dag for den tradisjonsrike julemiddagen.
Bestemor, som så veldig dårlig, oppdaget Barbara med en gang hun kom inn i rommet.
- Hva er det der??
Brodern forklarte fort at det der var Barbara.
- Hvem vil ha med ei sånn ei å gjøre? snerret bestemor.
Jeg, for min del, hadde flere kandidater i tankene, men jeg klarte å holde munn.
- Hvor er klærne hennes? fortsatte bestemor.
-Jøss, den ribba lukter jaggu godt, skjøt brodern inn, og prøvde å geleide situasjonen inn mot det som skulle foregå ved middagsbordet.
Men bestemor gav seg ikke så lett.
-Hvorfor har hun ikke tenner?
Nok en gang kunne jeg ha svart henne, men hvorfor skulle jeg. Det var tross alt jul og ingen hadde vel lyst til å sitte baki en sykebil mens man sa 'Dette går så bra, bestemor. Vi er snart fremme på legevakta nå'?
Bestefar var en herlig gammel mann med dårlig syn og trette øyne. Han kom stabbende bort til meg og spurte 'Hei, hvem er den vakre nakne jenta borte ved peisen?'
Jeg fortalte at det var en av broderns venninner som var på besøk.
Et par minutter senere la jeg merke til at bestefar stod borte ved peisen og snakket med Barbara. Ikke bare snakket, forøvrig, han direkte flørtet med henne.
Det var da det gikk opp for meg at dette trolig var bestefars siste jul.
Middagen gikk bra.
Vi snakket om de vanlige ting, som hvem som hadde dødd, hvem som var døende. Det var da Barbara plutselig lagde en lyd som minnet meg veldig om min far på badet om morgenen.
Barbara fløy fresende ut av buksa ved peisen, tok to runder over hodene våre og landet som en haug foran sofaen.
Katta skrek.
Jeg nøs saus ut gjennom nesen.
Og bestefar løp over gulvet, falt ned på knærne og begynte på en munn-til munn-aksjon. Min bror falt latterhylende bakover av stolen og sølte middagen over seg og bestemor kastet fra seg servietten, gikk ut av rommet og satte seg i bilen.
Det var i sannhet en jul til å huske og verdsette.
Senere, i broderns garasje, gjennomførte vi en grundig undersøkelse av Barbara. Vi måtte jo finne ut hvorfor hun kollapset. Vi oppdaget at hun trolig hadde lidd under høy temperatur fra peisen og pungtert ved hennes høyre lår.
Heldigvis, og takk for dette fantastiske vidundermiddelet tape, klarte vi å bringe Barbara tilbake til perfekt helse.
Senere var Barbara stjerne i mange festlige selskaper, spesielt utdrikningslag.
Og jeg tror at bestefar prøvde å ringe henne de få gangene han kunne forlate huset alene...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar