Presenilitet

Jeg bestemte meg for å vaske bilen, gikk mot døra og fikk øye på posten som lå på bordet.

Alt i orden: Jeg skal vaske bilen. Men først en titt om hvem som har skrevet brev til meg.

La nøklene på skrivebordet, kastet reklame og slikt og la merke til at søppeldunken var full.

OK. Jeg la fra meg regninger og fakturaer på bordet for å tømme søppeldunken.

Men jeg kunne jo med en gang benytte nettbanken for å betale regningene som hastet?

Jeg hadde nettopp begynt med nettbank. Hvordan var det igjen..?

Mens jeg lette etter bruksanvisningen til nettbanken og kodebrikken, dukket det fram et gammelt foto. Gamle venner og meg. Jeg ble sittende og mimre til jeg fikk den gode ideen å sette det inn i albumet.

Albumet hadde masse løse bilder som burde vært limt inn. Jeg fikset dem alle og skrev passende tekster under. Da jeg skulle sette albumet på plass, fikk jeg se alt støvet på bøkene. Jeg fant frem kosten og tørket alle hyllene. Tok bilderammene og spindelvevet i hjørnet under taket med det samme.

Aha! På skrivebordet stod juicen som jeg holdt på å drikke. Jeg skulle tørke av bordet også. Men først burde jeg fjerne juicekartongen.

Enda bedre, jeg kunne sette den i kjøleskapet slik at den kunne bli kald igjen. Jeg gikk mot kjøkkenet og fikk se at plantene trengte vann.

Satte fra meg juicekartongen på kjøkkenbenken, og... Hei! Der var brillene mine!

Jeg hadde lett etter dem i hele dag! Det var best jeg la dem på en lur plass først...

Jeg fylte en kanne med vann og gikk i retning av mine tørste planter. Aaaagggghhh! Fjernkontrollen lå på kjøkkenet!

Jeg holdt på å bli gal da jeg lette etter den for å se på TV. Det var nok best at jeg la den i stua hvor den hører hjemme...

Jeg kastet litt vann på plantene (og litt på gulvet, som jeg vasket med en gang).

Kastet fjernkontrollen i lenestolen og gikk mot døra, mens jeg prøvde å huske hva jeg hadde tenkt å gjøre til å begynne med...

Ved dagens slutt var bilen fortsatt like skitten, regningene fortsatt ikke betalt, juicen stod på kjøkkenbenken, plantene hadde fått alt for lite vann til å leve og jeg fant ikke bilnøklene...

Hmmmm. Jeg vet at jeg har hatt en svært travel dag! Å bli presenil er noe svært alvorlig. Det er nok best jeg leser litt om tilstanden på Internett. Men først skal jeg bare sjekke om jeg har fått noen mail...

(Forøvrig har lagt ved en fil)